For inngående detaljer om låvesvala anbefales det å lese rapporten «Låvesvaleundersøkelser i Gran kommune 2004-2014»
BESKRIVELSE
Låvesvala er en liten spurvefugl, ca. 18 cm lang og normalt 16-22 gram tung [1]. På oversiden er de blåglinsende svarte, under er de beigehvit eller hvit. Pannen og strupen er mørkerøde, noe som kan være vanskelig å se på lang avstand. På brystet har den et blåsvart bånd. Ungfugler har kortere stjertfjær og en lysere strupe enn de voksne.
Låvesvalas sang er en karakteristisk kvitring som vanligvis slutter i en trille [1]. Kontaktlyden er en eller to enkle og raske kvitrelyder.
UTBREDELSE
Låvesvala deles inn i 8 underarter [2], og hekker i et bredt belte rundt hele den nordlige halvkule fra Nord-Afrika og Europa til stillehavskysten mellom Vietnam og Kamtsjatka [3]. Videre hekker arten også i områdene mellom Mexico og Alaska / Newfoundland i Amerika.
Hekkeerområder Overvintringsområder Helårsområder
I Norge er låvesvala en vanlig art nord til Lofoten [4]. Den er sterkt knyttet til jordbruksområder og husdyrhold, helst nært vann [2,3,5]. Den norske bestanden er derfor tettest i de store jordbruksbygdene på Østlandet, Jæren og i Trøndelag, og mer fåtallig i Troms, Finnmark og høyereliggende områder lenger sør.
HEKKING
Låvesvalene hekker ofte enkeltvis eller i grupper på inntil 30 par [2]. Det hender også at de danner «kolonier» på opptil 2-300 par. Det er gjerne minst 3-5 meter mellom låvesvalereir der flere hekker sammen, men avstanden kan iblant også være bare noen få cm.
Reirene bygges helst inne på en låve, i et fjøs, i en hall eller lignende [3]. Ved mangel på åpne bygninger kan de iblant også bygge reiret på utsiden [6]. Reiret bygges av leire og jordklumper armert med strå. Innvendig fores det med strå og fjær [3].
Eggleggingen på første kull begynner vanligvis mellom 20. mai og 20. Juni [3]. De eldste fuglene starter tidligst.
De 2-7 (vanligvis 4-6) hvite og rustrødprikkede eggene ruges av hunnen i ca.13-16 dager [2]. Ungene fores av begge foreldrene, med en «ball» sammensatt av insekter, i vel én måneds tid [5].
Allerede etter ca. 3 uker flyr ungene ut [3]. Straks ungene i det første kullet er blitt selvstendige begynner foreldrene gjerne på et nytt kull. Ungene i 2. kull er vanligvis flygedyktige i slutten av august. Enkelte par kan også legge ett tredje kull. Reirunger kan derfor forekomme både i september og oktober. Dette er mindre vanlig jo lenger nord man kommer. Dårlig vær med påfølgende lite insektaktivitet og rovfugler er den vanligste grunnen til tap av kull. Ved tap av kull, begynner foreldrene vanligvis på nytt.
FØDE
Låvesvaler lever hovedsakelig av insekter som de fanger i luften [6]. Skotske undersøkelser viste at låvesvala jakter noe lavere enn taksvala, og at tovinger (fluer og mygg) er den vanligste byttedyrgruppen. Matsøk foregår i all hovedsak innenfor en avstand av 500m fra reiret.
TREKK
Etter endt hekking, fra slutten av august og til oktober starter låvesvalene trekket sørover [3]. De samles ofte i store flokker og overnatter i takrørskoger ved enkelte vann. Gjenfunn av ringmerkede fugler viser at norske låvesvaler trekker til Afrika sør for Sahara, også helt til Sør-Afrika, for å overvintre. Allerede i siste del av februar starter låvesvalene på trekket nordover. De ankommer da Europa i mars, men de første låvesvalene kommer ikke til Norge før i slutten av april. Flesteparten ankommer normalt mellom 17. Mai og 1. Juni.
PÅVIRKNINGER
Av ulike årsaker overlever bare én av seks låvesvaler det første leveåret [9]. Gjennomsnittlig levealder er ca. 2 år, og bare et fåtalls låvesvaler blir eldre enn åtte år [6]. Næringsmangel, tørke, kulde og dårlig vær i hekkeperioden og i trekket kan påvirke hekkesuksess og overlevelse [3,6,9]. Sprøyting mot fugler i afrikanske land er også en medvirkende faktor til låvesvalas tilbakegang [9].
Gårder med husdyr har i gjennomsnitt tre ganger så mange låvesvaler som gårder uten husdyr [5]. Omlegginger i det moderne landbruket med færre beitedyr i hekkeområdene, samt tettere bygninger og mindre tilgang til egnede hekkeplasser virker negativt inn på bestanden [3,5,9].
BESTAND OG BESTANDSUTVIKLING
Den norske låvesvalebestanden ble i 1994 anslått til å være mellom 100.000 - 400.000 par [3]. I 2015 ble bestanden anslått å være redusert til et sted mellom 30.000 – 50.000 par [7]. Bestanden synes de senere år å ha stabilisert seg noe, og låvesvala er derfor kategorisert som livskraftig (LC) på den norske rødlista for arter [8].
REFERANSER
[1] BirdID. u.å. Låvesvale (Hirundo rustica) BirdID. Hentet 17. januar 2024 fra https://www.birdid.no/bird/eBook.php?specieID=1474
[2] Store norske leksikon (2005-2007); Stokke, Bård Gunnar: låvesvale i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. januar 2024 fra https://snl.no/l%C3%A5vesvale
[3] Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8494
[4] Artsdatabanken 2024. Artsobservasjoner.no. Hentet 17. januar 2024 fra
https://www.artsobservasjoner.no/ViewSighting/ViewSightingAsMap?storedSearchCriterias=8231653
[5] Hanssen, K., H., Hess, T. og Hjelhjord, O. (1996). FagNytt Naturforvaltning. Svalene – Forsvinner de?. 3/6, 1-4.
[6] Dehli, E. 2023. Låvesvaleundersøkelser i Gran kommune 2004–2014. BirdLife Norge - Rapport 11-2023. 36 s.
[7] Shimmings, P. og Øien, I. J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2.
[8] Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av låvesvale Hirundo rustica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Hentet 17. januar 2024 fra https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12466
[9] Størkersen, Ø. og Auran, J. A. (2014) Trøndersk Natur. Lang reise for liten fugl. 41/2, s.40-4.