Sandsvale

(Riparia riparia)

Sv: Backsvala,  Da: Digesvale,  Fi: Törmäpääsky,  GB: Sand Martin,  US: Bank Swallow

BESKRIVELSE

Sandsvala er den minste av svaleartene som opptrer i Norge, omtrent 12 cm lang og mellom 11 og 20 gram tung [1]. Oversiden er matt gråbrun, med noe mørkere håndsvingfjær. undersiden er hvit med et gråbrunt brystbånd som deler det hvite området i to (Strupe og buk). Undersiden av vingene er mørk. Ungfugler har lyse bremmer på de mørke fjærene, samt en mer beigeaktig strupe [2].

Sandsvala har en lett og rask flukt med hyppige retningsskifter, og glideflyr ikke like mye som taksvala [2].

Sandsvalas sang og kontaktlyd er en gjentakende og skurrende kort en- eller tostavelseslyd [2]. Sandsvalelyden kan ligne litt på taksvalas, men er noe mer skurrete. Ved fare varsler den med et fallende, skarp og tydelig, litt utdratt varselrop. 

UTBREDELSE

Sandsvala er delt inn i flere underarter som fordeler seg over områdene fra Europa til Nord-Afrika, østover til stillehavskysten fra Kina til Sibir [4]. Sandsvala finnes også til i Amerika. Fra Alaska og Canada, sørover til Mexico.

I Norge opptrer sandsvala over hele landet unntatt på kysten av Nord-Troms og Finnmark [4]. Arten er vanligst i lavlandets kulturlandskap, gjerne i tilknytning til vassdrag hvor den ofte finner sine naturlig utformede hekkeplasser.

HEKKING

Selv om noen par kan hekke enkeltvis, er sandsvala en fugl som aller helst hekker i kolonier på fra noen få, til flere hundre par [4,5]. Mer enn 3000 par er registrert på enkelte lokaliteter i Europa [1].

Hekkingen foregår helst i en loddrett sandskrent, f.eks. morenerygg, sandtak, elvekant eller lignende [1]. Undersøkelser anslår at mellom 71 og 88% av de norske hekkekoloniene befinner seg i sand- og grustak [6]. Murer, flishauger, torvtak og jordlaget over bergskrenter kan også innimellom benyttes som hekkeplass [1, 6, 8]. Sandsvala kan også hekke i spesialtilpassede hekkekasser (svalehotell/sandsvalebygg) [5,9].

Hannen og hunnen graver sammen ut en vannrett gang høyt oppe i den loddrette veggen [1]. Denne er vanligvis 0,5-1 meter lang. Innerst utvider de gangen litt, og legger noen plantedeler og fjær i en liten grop der eggene skal legges.

I mai-juni legges 2-7 (vanligvis 4-5) helt hvite egg som ruges i 12-16 dager av begge foreldrene [1].
Etter ca. tre uker med mating fra begge foreldrene kan ungene fly, men blir matet av foreldrene enda en ukes tid [4]. Sandsvala kan gjerne ha to kull i løpet av en sommer. Undersøkelser viser at ca. 70% av de lagte eggene blir flygedyktige unger. Lokalt kan utrasing av kolonier redusere hekkesuksessen vesentlig.

FØDE

Sandsvala lever i all hovedsak av flygende insekter og edderkoppdyr som den fanger i lufta [1]. 

TREKK

Vårtrekket starter i mars og i slutten av april dukker de første opp i Norge, men mesteparten ankommer i løpet av mai og tidlig juni [4].

I august-september flyr sandsvalene sørover i store flokker [4]. Mange sandsvaler trekker over Alpene, og været kan bety mye for overlevelsen. Sandsvalene fra Europa tilbringer vinteren i Afrika sør for Sahara.

PREDASJON

Selv om sandsvala har tillpasset seg et utfordrende habitat å hekket i, har den likevel mange fiender. Grevling og rødrev kan iblant grave ut flere reir i en koloni [10].

Sandsvaler kan også tas av andre fugler. Helst rovfugler, men også altetere som kråkefugler og hakkespetter [12]. 

Gråhegre jakter på sandsvale

PÅVIRKNINGER

Rasutsatte elvekanter blir gjerne forebygget, og utilgjengeliggjøres dermed som hekkeplass for sandsvaler [13]. Fugler som hekker i sandtak kan være utsatt for maskinell utgraving i hekkeperioden. Undersøkelser viser at omlegging fra uttak av naturlige sandmasser til knusing av fjell er en viktig årsak til sandsvalas tilbakegang [14,15]. Redusert tilgang til mat (insekter) er trolig også en økende utfordring for sandsvala [16,17].

Forholdene under trekk og endringer i befolkning og landbruk i overvintringsområdene i Afrika er også en sterk påvirkningsfaktor for tilbakegangen [6].

BESTAND OG BESTANDSUTVIKLING

Sandsvalebestanden er vanskelig å anslå, da den kan variere mye alt etter tilgang på reirplasser, været på trekket og varierende hekkesuksess. Bestanden ble i 1994 estimert til å være mellom 100.000- 250.000 par [4]. I 2015 ble bestanden anslått å være mellom 10.000 og 15.000 par [18]. Denne betydelige tilbakegangen har ført til at sandsvala er kategorisert som sårbar (VU) på den norske rødlista for arter [8].
Tilbakegang meldes fra de andre skandinaviske landene, og også Europa for øvrig [14].

REFERANSER

[1]          Syvertsen, Per Ole; Store norske leksikon (2005 - 2007); Stokke, Bård Gunnar: Sandsvale i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. oktober 2023 fra https://snl.no/sandsvale

[2]          BirdID. u.å. Sandsvale (riparia riparia). BirdID. Hentet 21. Oktober 2023 fra https://www.birdid.no/bird/eBook.php?specieID=1664

[4]          Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. og Byrkjeland, S. (red.) (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8462

[5]          Vullum, J. (2019). Sandsvaler -Fra sandtak til sandsvalebygg. 2-2019 Svalene Våre https://f3b6ef6b3c.clvaw-cdnwnd.com/5186c01282bd9cf11654a324e0a2ed7a/200000267-b8026b8028/Sandsvaler%20-%20Fra%20sandtak%20til%20sandsvalebygg.pdf

[6]          Aarvak, T., Ranke, P. S. og Øien, I. J. (2012) Resultater fra kartlegginga v Årets Fugl 2010: Sandsvalebestanden er i fritt fall. Vår Fuglefauna, 35 (4), 158-166.

[8]          Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av sandsvale Riparia riparia for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Hentet 24. oktober fra https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/20346. 2023.

[9]          Svalene Våre. (2024). Sandsvalebygg i Norge. Svalene Våre. Hentet 21. januar 2024 fra https://www.svalenevaare.com/sandsvale/kunstige-hekkeplasser-i-norge

[10]       Myrvold, U. (Foto, lyd, redigering). (2011, 20. september). Svale. Dale, T. (Redaktør), Ut i naturen. NRK. https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/2011/DVNA60000611

[12]       Legnell, B. (2017) Backsvalor på fallrepet. Fauna & Flora, 112 (4), 10-21.

[13]       Billerman, S.M., Keeney, B. K., Rodewald, P. G. og Schulenberg, T. S. (Editors) (2020). Birds of the World. Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://birdsoftheworld.org/bow/home

[14]       Legnell, B. (2018). Backsvalan -En svala som fallit mellan stolarna. Legnell, B.

[15]       Johansen, K. (2016) Sandsvaler i Alta. Johansen, K

[16]       Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020, SLU, Uppsala.

[17]       Bengtsson, K. (2004). Backsvalan -en trängd fågel. Vår Fågelvärld, 2004 (6), 22-24.

[18]       Shimmings, P. og Øien, I. J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2.